K j æ r e H e m u l i g e s k u s i n e , ( o r s a k a t d e t t e k s å l a n g t i d m e d s v a r, m e n s o m e g s a, s a k n a r e g n o k o), e g t r u r i k k j e d e t, o g i k k j e v a r d e t h a n u m a n n h e l l e r
Kan vaskebjørnen ha villet hevne seg (grusomt) på den tasmanske djevelen men så ble det deg i stedet, fanabu? Likner du på noen måte på den tasmanske djevelen? Jeg bodde i Fana en gang, og så ingen slike der. Men en veit jo aldri.
N e i, m a n k a n a l d r i v i t e. H a r d u n o e n g o d e r å d? K a n s k j e s e r e g l i t t t a s m a n s k u t, n o n å r e g t e n k j e r p å d e t.
Altså, punkt 1: vaskebjørnen står på en vei. Punkt 2: han er i ferd med å hevne seg. Punkt 3: han er antakelig på åstedet for noe som ble gjort MOT han (hvorfor skulle ha ellers hevne seg). Punkt 4: hvem er både slem OG oppholder seg på veier? Jo, punkt 5: The Road Runner. Og han er punkt 6: i samme tegneserie som den tasmanske djevelen. For eksempel.
Hilsen Hemulens kusine (hvis fetter har en fortid som fangevokter, og dermed har litt peiling på detektivarbeid, se "Farlig midtsommer").
aha. eg kan forstå at ein somme gonger sit fast i eit blindt raseri over urettvise som heilt utan grunn har ramma ein. eg sympatiserer med vaskebjørnen som beit av meg aksla mi, og er takksam for at det ikkje var okla. Vaskebjørnen åt ikkje, berre beit. Takka vere moderne medisin går det betre no. Eg kjenner djupt ned i meg at eg framleis er litt sint, men mest av alt sympatiserer eg med vaskebjørnen og skulle gjerne ha bite av meg skuldra sjølv, slik at han slapp få skulda for det.
Eg? Nei eg minns ikkje å ha ramla ned frå noko tak - men eg minns at eg har sett ut som eit takras nokre gonger - spesielt på 80-talet. ja, apropos takras ja, no må eg ta meg på tak å brenne desse hersens gamle albuma mine.
13 comments:
Eg saknar skuldra mi.
Kan det ha vært den tasmanske djevelen?
Hemulens kusine
K j æ r e H e m u l i g e s k u s i n e , ( o r s a k a t d e t t e k s å l a n g t i d m e d s v a r, m e n s o m e g s a, s a k n a r e g n o k o), e g t r u r i k k j e d e t, o g i k k j e v a r d e t h a n u m a n n h e l l e r
Kan vaskebjørnen ha villet hevne seg (grusomt) på den tasmanske djevelen men så ble det deg i stedet, fanabu? Likner du på noen måte på den tasmanske djevelen? Jeg bodde i Fana en gang, og så ingen slike der. Men en veit jo aldri.
N e i, m a n k a n a l d r i v i t e. H a r d u n o e n g o d e r å d? K a n s k j e s e r e g l i t t t a s m a n s k u t, n o n å r e g t e n k j e r p å d e t.
Altså, punkt 1: vaskebjørnen står på en vei. Punkt 2: han er i ferd med å hevne seg. Punkt 3: han er antakelig på åstedet for noe som ble gjort MOT han (hvorfor skulle ha ellers hevne seg). Punkt 4: hvem er både slem OG oppholder seg på veier? Jo, punkt 5: The Road Runner. Og han er punkt 6: i samme tegneserie som den tasmanske djevelen. For eksempel.
Hilsen Hemulens kusine (hvis fetter har en fortid som fangevokter, og dermed har litt peiling på detektivarbeid, se "Farlig midtsommer").
p.s. lykke til med skulderen
d.s
aha. eg kan forstå at ein somme gonger sit fast i eit blindt raseri over urettvise som heilt utan grunn har ramma ein. eg sympatiserer med vaskebjørnen som beit av meg aksla mi, og er takksam for at det ikkje var okla. Vaskebjørnen åt ikkje, berre beit. Takka vere moderne medisin går det betre no. Eg kjenner djupt ned i meg at eg framleis er litt sint, men mest av alt sympatiserer eg med vaskebjørnen og skulle gjerne ha bite av meg skuldra sjølv, slik at han slapp få skulda for det.
Nokon kvar kan rusle rundt i vegkanten etter ein omgong med ein Fanabu. Eg minns ein gong i min ungdomsvår då også eg beit ein fanabu i skuldra...
...sa Filifjonka
Ævvda! Vakke det deg som datt ned fra et tak en gang, a?
Katten til kusinen
Eg? Nei eg minns ikkje å ha ramla ned frå noko tak - men eg minns at eg har sett ut som eit takras nokre gonger - spesielt på 80-talet. ja, apropos takras ja, no må eg ta meg på tak å brenne desse hersens gamle albuma mine.
...sa Filifjonka
Å jau? Kva betydde no det?
Sur Fanabu
Eg har på ny vore innlagd ei stund og tenkte eg skulle feira frigjeringa med å kommentera på ymse bloggar, men i nett denne saka trur eg eg skal teia.
innlagd og innlagd, hr. vaskebjørn
Post a Comment